Forskere gir ny forklaring på hva bevissthet er.

Alle våre beslutninger og handlinger blir faktisk tatt ubevisst, selv om vi lurer oss selv til å tro at vi tar dem bevisst.

Bevisstheten er din opplevelse av deg selv og verden rundt deg. Dette er subjektivt og unikt for deg.

Et forskerteam fra Boston University Chobanian & Avedisian School of Medicine har utviklet en ny spennende teori om bevissthet, som forklarer hvorfor den utviklet seg, hva den er bra for, hvilke helsetilstander som påvirker den, og hvorfor dietter (og å motstå andre fristelser) er så vanskelig å gjennomføre. Studien ble publisert i Cognitive and Behavioral Neurology

"Enkelt sagt er teorien vår at bevissthet er utviklet som et minnesystem som brukes av vår ubevisste hjerne for å hjelpe oss til å fleksibelt og kreativt å forestille oss fremtiden og planlegge deretter"

Dette forklarer Andrew Budson, MD og professor i nevrologi ved Boston University School of Medicine og direktør for Center for Translational Cognitive Neuroscience ved Veterans Affairs (VA) Boston Healthcare System.

"Det som er helt nytt med denne teorien er at den antyder at vi ikke oppfatter verden, tar beslutninger eller utfører handlinger direkte. I stedet gjør vi alle disse tingene ubevisst og så – omtrent et halvt sekund senere – bevisst husker å gjøre dem. "

Budson forklarte at han utviklet denne teorien sammen med filosof Kenneth Richman Ph.D., ved Massachusetts College of Pharmacy and Health Sciences og psykolog Elizabeth Kensinger, Ph.D. fra Boston College, for å forklare en rekke fenomener som ikke enkelt kunne forstås med tidligere teorier om bevissthet.

"Vi visste allerede at bevisste prosesser rett og slett gikk for sakte til å være aktivt involvert i musikk, sport og andre aktiviteter der det kreves reflekser på et brøkdel av et sekund. Men hvis bevissthet ikke er involvert i slike prosesser, var det nødvendig med en bedre forklaring på hva bevisstheten gjør."

I følge forskerne er denne teorien viktig fordi den forklarer at alle våre beslutninger og handlinger faktisk blir tatt ubevisst, selv om vi lurer oss selv til å tro at vi tok dem bevisst. Så, vi kan for eksempel si til oss selv at vi bare skal ha en skje med iskrem, og det neste øyeblikket er hele boksen tom – fordi vårt bevisste sinn faktisk ikke kontrollerer handlingene våre.

"Selv tankene våre er vanligvis ikke under vår bevisste kontroll. Denne mangelen på kontroll er grunnen til at vi kan ha problemer med å stoppe en strøm av tanker som strømmer gjennom hodet vårt mens vi prøver å legge oss, og også hvorfor mindfulness kan være vanskelig,"

Budson og hans kolleger anser en rekke nevrologiske, psykiatriske og utviklingsforstyrrelser for å være bevissthetsforstyrrelser, inkludert Alzheimers sykdom og andre demenstilstander, delirium, migrene, schizofreni, dissosiativ identitetsforstyrrelse, visse typer autisme og mye mer.

Til slutt gir rapporten deres et veikart for hvordan klinikere, lærere og enkeltpersoner best kan påvirke atferd og få kunnskap ved å bruke kliniske og undervisningsmetoder som kan være effektive i å forme både det bevisste sinnet og den ubevisste hjernen. Med videre utforskning kan dette arbeidet hjelpe pasienter å forbedre problematferd som overspising, å forstå måtene hjernestrukturer støtter hukommelsen på, og til og med gi innsikt i filosofiske spørsmål rundt fri vilje og moralsk ansvar.