Stanford: Fermentert mat øker antall gunstige mikrober og reduserer betennelse.
Stanford-forskere fant at å spise en diett med høyt innhold av fermentert mat øker mangfoldet av tarmmikrober, som er assosiert med forbedret helse.
Forskere ved Stanford School of Medicine utførte en klinisk studie med 36 friske voksne på en 10-ukers diett som inkluderte fermentert mat eller fiberrik mat. De to diettene resulterte i ulike effekter på tarmmikrobiomet og immunsystemet. Studien ble publisert i Cell.
Å spise mat som yoghurt, kefir, kimchi og andre fermenterte grønnsaker førte til en økning i det totale mikrobielle mangfoldet, med sterkere effekter ved større porsjoner.
"Dette er et fantastisk funn - det gir et av de første bevisene på hvordan en enkel endring i kostholdet kan reprodusere mikrobiotaen hos friske voksne."
Justin Sonnenburg, PhD, en førsteamanuensis i mikrobiologi og immunologi.
Sonnenburg og hans laboratorie har tidligere vist hvor viktig inntak av fiber er for mikrobiomet og immunforsvaret. Han har også uttalt at mennesket historisk har spist opp mot 150 gram med fermenterbare karbohydrater hver dag - sammenlignet med ca 20 i dagens vestlige kosthold. Og peker på dette som en av hovedårsakene til økningen av inflammatoriske tilstander.
Bedring av betennelsemarkører.
Diettene med fermentert viste at nivåene av 19 inflammatoriske proteiner målt i blodprøver sank. Et av disse proteinene, interleukin 6, har for eksempel vært knyttet til tilstander som revmatoid artritt, type 2 diabetes og kronisk stress.
"Mikrobiota-målrettede dietter kan endre immunsystemet, og gir en lovende mulighet for å redusere betennelse hos friske voksne,"
Christopher Gardner, PhD, Rehnborg Farquhar-professor og direktør for ernæringsstudier ved Stanford Prevention Research Center.
Mikrober og fiber tett sammenkoblet.
En lang rekke bevis har vist at kostholdet former tarmmikrobiomet, noe som kan påvirke immunsystemet og den generelle helsen. I følge Gardner har lavt mikrobiommangfold vært knyttet til fedme og diabetes.
"Vi ønsket å gjennomføre en proof-of-concept studie som kan teste om mikrobiota-målrettet mat kan være en vei for å bekjempe den overveldende økningen i kroniske inflammatoriske sykdommer,"
Christopher Gardner, PhD, Rehnborg Farquhar-professor og direktør for ernæringsstudier ved Stanford Prevention Research Center.
Forskerne fokuserte på fiber og fermentert mat på grunn av tidligere rapporter om deres potensielle helsefordeler.
Fiber gir ingen gunstig effekt hvis man ikke har mikrobene som kan fermentere det.
Det er tidligere vist at gunstige mikrober kan fermentere fiber og gjennom denne prosessen produsere kjemikalier som er svært gunstig for immunsystemet og helsa vår. Men hvis man ikke har disse bakteriene (som mange i vesten ikke har), så vil ikke fiberen bli fermentert eller brutt ned.
Funnene maler derfor et nyansert bilde av kostholdets påvirkning på tarmmikrober og immunsystemet. Resultatene viste at høyere fiberinntak førte til flere karbohydrater i avføringsprøver, noe som tyder på ufullstendig fibernedbrytning av gunstige tarmmikrober. Disse funnene stemmer overens med annen forskning som tyder på at mikrobiomet til mennesker som lever i den industrialiserte verden har mistet fibernedbrytende mikrober.
"Det kan være nødvendig med bevisst introduksjon av fibernedbrytende mikrober gjennom for eksempel fermentert mat for å øke mikrobiotaens kapasitet til å bryte ned karbohydratene."
Erica Sonnenberg, PHD, Stanford.